Dei fullstendig unødvendige fire rekneartane

Ein ting har irritert meg særleg i det siste: Det at vi på daud og liv skal ha heile fire rekneartar.

Det heile er nokså enkelt og opplagt: Fire rekneartar er heilt unødvendig, og den minst nødvendige reknearten må vere deling. Vi deler jo minimalt likevel, og kva er då vitsen med å kaste vekk store ressursar i skulen på å undervise i dette? Ved å kutte ut divisjon får ein meir tid til addisjon og multiplikasjon, og ein frigjer sannsynlegvis også ressursar til andre og viktigare oppgåver, som til dømes bokmålsundervising. I tillegg skapar ein mindre frustrasjon, for det er jo faktisk slik at elevar slit særleg med deling i matematikken. Kva skal vi eigentleg med ein rekneart som berre tek opp tid og berre skapar frustrasjon blant elevane? Elevar stryk over skor lågare enn badetøflar grunna denne blindtarmen av ein rekneart, og dette kan enkelt unngåast.

Med dette er Landsorganisasjonen for tre rekneartar (LFTR) skipa, under følgjande motto: "Den som dividerer fallerer." Målet er å gje dei unge i dag betre bokmålsopplæring. Gje meg ei melding med ei kort grunngjeving, og du vil bli medlem.